Felles

TIPS! For å søke etter ord på denne siden, klikk "ctrl + F" (windows) eller " + F" (mac)

Traumepasienten Sist oppdatert av Den gamle metodeboken den 10.01.2013

Alle livstruende skader skal direkte til traumemottak på Ullevål. Ved skadelegevakten må vi likevel ha prosedyrer for mottak av traumepasienter, både de som åpenbart tilhører traumeteamet og som skal videre og de som har vært utsatt for potensielt alvorlige skader, men som ikke tilfredsstiller kriteriene for traumeteamet på Ullevål. Vi kan derfor dele pasientene opp i to grupper.

Den første gruppen er pasienter som skal til traumeteamet og som vi kun skal behandle mens venter på at ambulansen er klar til å frakte pasienten videre. Disse pasientene kaller vi traumepasienter og tilfredsstiller følgende kriterier:

Pasient som har vært utsatt for høyenergitraume:

  • Høy fart ved bilulykke eller bilulykke på høyhastighetsvei (³100 km/h)
  • Fastklemt person
  • Person kastet ut av bil/av MC
  • Drept person i samme kjøretøy
  • Betydelig skade på kjøretøyet/kupedeformasjon eller rundvelt
  • Fotgjenger/syklist påkjørt av bil med påfølgende fall
  • Fall fra stor høyde (>5 meter)
  • Klemskade av større gjenstander (for eksempel maskiner, trær, kjøretøy)

Ved åpenbart alvorlige skader:

  • Skudd og stikkskader mot hode, hals, kropp
  • Skudd og stikkskader på ekstremitet over albue/kne
  • Åpenbart stor blødning
  • Åpenbart stor knusning
  • Disloserte bekkenskader
  • To store frakturer
  • Løse costafrakturer (”flail chest”)Brannskader over 15%
  • Brannskader med mulig inhalasjonsskade
  • Lammelser etter skade

Fysiologisk påvirket pasient som etter skade har:

  • Ufrie luftveier
  • Respirasjonsfrekvens >25 eller <9
  • SaO2 <90%
  • Systolisk BT <90
  • Nedsatt bevissthet med GCS<9 (Vurdér nøye alle med GCS<14)

Pasienter med disse kriteriene oppfylt skal umiddelbart fraktes til Ullevål med rød ambulansetur og konfereres med traumeleder. Regelen er alltid ”load and go” og ingen undersøkelse eller behandling skal forsinke transporten. I påvente av transport skal pasienten undersøkes og behandles etter rekkefølgen beskrevet nedenfor: ABCDE.

UAVKLART TRAUME:

Disse pasientene er pasienter som ikke tilfredsstiller kriteriene for traumepasienten, men som kan ha potensielt alvorlige skader. Disse pasientene skal undersøkes og behandles slik det er beskrevet nedenfor, men kan oftest få sin definitive behandling på skadelegevakten. Dersom det under undersøkelsen oppdages at pasienten tilfredsstiller kriteriene for traumepasienten, skal han umiddelbart sendes Ullevål og konfereres med traumeleder. Disse pasientene tilfredsstiller et eller flere av følgende kriterier:

Pasient som har vært utsatt for traume med moderat energi:

  • Bilulykke med moderat fart eller bilulykke på vei med slik hastighet (³50 km/h)
  • Bilulykke med airbag utløst
  • Alvorlig skadet person i samme kjøretøy (til traumemottak)
  • Moderat skade på kjøretøyet
  • Person som har blitt kastet av sykkel eller hest
  • Fotgjenger/syklist påkjørt av bil
  • Fall fra moderat høyde (>3 meter)

Ved potensielt alvorlige skader:

  • Skader mot hode, hals og truncus med betydelige ytre skadetegn
  • Skudd og stikkskader på ekstremitet distalt for albue/kne
  • Moderat ytre blødning
  • Mistanke om intraabdominal skade
  • Mistanke om bekkenskader uten instabiltiet
  • Enkeltfraktur i femur eller humerusskaft
  • Flere costafrakturer
  • Brannskader over 10%

Tilsynelatende fysiologisk upåvirket pasient som etter skade har:

  • Puls >100
  • SaO2<95
  • Nedsatt bevissthet med GCS<14

Disse pasientene skal primært gis prioritering 1 og umiddelbart tilsees av lege og sykepleier. De skal ikke forlates før man har gjennomført ABCDE med samtidig måling av BT, puls, SaO2 og respirasjonsfrekvens. Først når dette er gjennomført uten kritiske funn, kan pasienten bli liggende uten tilsyn eller sendes på rtg.

ANAMNESE:

Anamnesen skal være kort og relevant og inneholde følgende punkter. Anamnesen skal ikke forsinke den primære undersøkelsen og behandlingen av pasienten.

  • Skademekanisme. Dersom pasienten selv ikke kan redegjøre for det aktuelle, innhent opplysninger fra komparenter eller ambulansepersjonell
  • Bakgrunn. Relevante tidligere sykdommer og eventuelle allergier.
  • Faste medikamenter. Relevant fast medikasjon og aktuell rusanamnese.

UNDERSØKELSE OG TILTAK

Undersøkelsen deles opp i en primærundersøkelse med fokus på ABCDE og deretter en grundigere sekundærundersøkelse der vi på skadelegevakten fokuserer på de skadede kroppsdeler.

Primærundersøkelsen har som mål å avdekke og korrigere livstruende skader. Rekkefølgen er bestemt for å prioritere de mest truende skadene som er mulig å redusere konsekvensen av ved riktig behandling. Hvert punkt undersøkes for seg, og man går ikke videre til neste punkt før forrige punkt er avklart og eventuelle tiltak er iverksatt.

 

UNDERSØKELSE

TILTAK

OBS!

A

AIRWAYS

  • Lytt til pasientens luftveier og sikre at det er fri luftgjennomstrømning uten truende fremmedlyder.
  • Se at thorax heves og senkes normalt.
  • Undersøk at trachea står på plass.

 

  • Ta kjevetak på pasienten.
  • Legg inn svelgtube ved behov.
  • Alle skal ha nakkekrage

 

  • Pasienter med GCS<9 har per definisjon ufri luftvei til definitiv luftvei (vanligvis intubasjon) er etablert.
  • Intubasjon eller cricothyreodectomi gjøres kun dersom utstyr og kompetanse er tilstede.

B

BREATHING

  • Kle av på thorax
  • Inspiser for skader
  • Auskultér
  • Mål SaO2
  • Tell respirasjonsfrekvens

 

  • Gi oksygen ved SaO2<95
  • Assistér ventilasjon ved behov - maske med bag
  • Ved sterk mistanke om trykkpneumothorax, sett inn grov venflon i 2. ic-rom midtclaviculært. Undersøk så på nytt.

 

  • Rtg. thorax etter primær-undersøkelsen
  •  

C

CIRCULATION

  • Se etter ytre blødning
  • Notér hudfarge og evt. kaldsvette
  • Palper pulser sentralt og perifert
  • Mål BT og puls

 

  • Stop ekstern blødning
  • Legg inn 2 grove venfloner
  • Gi inntil 2l Ringer raskt ved tegn på hypovolemi

 

 

  • Reponér disloserte brudd i store rørknokler dersom du venter på ambulanse

D

DISABILITY

  • Notér GCS
  • Undersøk pupiller
  • Undersøk bevegelse i ekstremitetene

 

 

 

  • Pasienter med GCS<9 har per definisjon ufri luftvei til definitiv luftvei (intubasjon) er etablert.
  • CT caput og cervicalcolumna kun på stabile pasienter

E

EXPOSURE

  • Kle av pasienten
  • Dekk til med teppe
  • Log-roll evt. med rektaleksplorasjon

 

  • Hold pasienten varm

 

VIDERE UNDERSØKELSER OG BEHANDLING:

Traumepasienter som skal videre til Ullevål skal observeres kontinuerlig og undersøkes gjentatte ganger til ambulanse kommer.

Pasienter med lite traume der det ikke er avdekket noen grunn til at pasienten skal videre til traumeteamet kan etter primærundersøkelsen gjennomgå en fokusert sekundærundersøkelse med utfyllende anamnese. Disse pasientene kan så nedgraderes til prioritet 2 på ankomstlisten. Sekundærundersøkelsene er bekrevet i andre kapitler i metodeboken, men de viktigste traumerelaterte undersøkelsene er som følger:

 

UNDERSØKELSE

SUPPLERENDE US.

TILTAK

HODE OG NAKKE

  • GCS
  • Pupiller
  • Kranium og ansiktsskjelett
  • Orienterende hjernenerveus.
  • Otoskopi og evt. Rhinoskopi
  • Tannstatus
  • Inspiser og palper hals og nakke
  • AROM i nakken
  • CT caput
  • CT ansiktsskjelett
  • CT cervicalcolumna

 

  • Behandling utifra Skandinaviske retningslinjer for hodeskade
  • Revurdér behovet for nakkekrage
  • Konferer nevrokirurg, evt. kjevekirurg ved behov

 

THORAX

  • Inspiser
  • Palper etter clavicula- og costafracturer
  • Auskultasjon og perkusjon
  • Rtg. thorax
  • Konferer thoraxkirurg ved pneumo- eller hematothorax eller ved mistanke om flail chest

 

ABDOMEN OG BEKKEN

  • Inspiser
  • Auskulter etter tarmlyder
  • Palper buk og bekken
  • U-stix
  • Hb
  • Rtg. bekken
  • Gi væske ved mistanke om blødning
  • Konferer med traumeleder ved mistanke om intraabdominal skade eller større bekkenfraktur utover ramusfrakturer

COLUMNA

  • Log roll
  • Inspeksjon
  • Palpasjon av columna
  • Orienterende nevrologi i ekstremitetene
  • Rtg. columna (aktuelle avsnitt)
  • Tømmerstokkregime
  • Konferer ortoped, evt. nevrokirurg ved pareser

EKSTREMI-TETER

  • Vanlig undersøkelse
  • Rtg.
  • Se metodebok, brudd

OBS!

  • Ha lav terskel for å konferere med supervisor og evt. med traumeleder på disse pasientene.
  • Ikke stå alene med en pasient du ikke er komfortabel med.
  • Ikke forlat en pasient du ikke med sikkerhet kan si er stabil

Journal

Alle pasientene med traume eller lite traume skal journalføres på samme måte. En slik eksempeljournal skal se slik ut:

Skademekanisme: Beskriv

Bakgrunn: Tidligere sykdommer og allergier

Faste medisiner: Relevant medikasjon hvis tilgjengelig. Evt. rus.

Primærundersøkelse:

A: Frie luftveier. Nakkekrage påsatt. Midtstilt trachea.

B: Sidelike respirasjonslyder. Frekvens 15. SaO2: 96% uten O2.

C: Tørr og varm. Palpable pulser i carotis, femoralis, radialis og ADP. BT 155/85. P80.

D: GCS 15. Sidelike pupiller 3mm. Beveger alle 4 ekstremiteter.

E: Logroll uten anmerkning. Rektaleksplorerer ikke. (Evt: God sfinktertonus, ikke blod på hansken.)

Sekundærunderøkelse:

Caput/Cervicalcolumna/Columna/Thorax/Abdomen/Bekken/Ekstremiteter uten anmerkning.

Husk å beskrive negative funn ved skade på aktuell ekstremitet!

Operasjonsvurdering Sist oppdatert av Martine Enger den 12.02.2016

Skadelegevakten samarbeider tett med håndkirurgisk seksjon på Ullevål, og vi gjør en del håndkirurgiske inngrep på operasjonsstue i Storgata 40, Stue 5. Dessuten opereres akillessener og enkelte andre fotkirurgiske tilstander hos oss, som f.eks akillessenesutur, EHL-sutur og enkle pinninger føtter. Typiske akutte håndkirurgske inngrep som gjennomføres på operasjonsstue hos oss er:

  • Pinning og plating av frakturer og luksasjoner i fingre, metacarper, håndrot og håndledd.
  • Senesuturer i håndledd og hånd.
  • Nervesuturer i håndledd og hånd.
  • Større sårrevisjoner, infeksjonstilstander ol i hånd.

Pasienter med mulig operasjonskrevende skade konfereres med supervisjonslege. Dersom pasienten har sektorsykehus Ullevål og skaden egner seg for behandling hos oss, kan supervisjonslege legge pasienten direkte inn i operasjonsprogrammet. Enkelte tilstander kan settes opp på programmet hos oss selv om pasienten tilhører annen sektor, men dette skal avklares med overlege ved håndkirurgisk seksjon først. Unntaket for dette er pasienter som er aktuelle for Radiusprosjektet (DROC-studien), disse opereres hos oss uavhengig av sektortilhørighet.

Dersom pasienten egner seg for operasjon hos oss er det noen steg som må følges:

  • Undersøkende lege fyller ut operasjonsmeldingsskjema (Grønnskjema). Dette ligger i hylle ved supervisorplassene. Alle felt i skjemat fylles ut. NB! Status på tidligere sykdommer, medikamenter, cor/pulm, blodtrykk og puls legges dessuten inn i det polikliniske notatet for konsultasjonen.
  • Grønnskjemaet leveres supervisjonslege, denne bruker disse opplysningene for å sette pasienten inn i operasjonsprogrammet, undersøkende lege får oppmøtedato og -tidspunkt. Grønnskjemaet blir liggende i hylle ved supervisorplassen, supervisor på Bru01 har hver kveld ansvar for å gå gjennom neste dags operasjonsmeldinger og se at alt er korrekt utfylt.
  • Undersøkende lege fyller ut informasjonsskriv og leverer dette og egenerklæringsskjema til pasienten. Pasienten skal fylle ut egenerklæringsskjema før oppmøte for operasjonsvurdering.

Viktig!

Pasientene møter for en operasjonsvurdering. Den endelige indikasjonen for operasjon skal stilles av overlege ved håndkirurgisk seksjon, og denne kan også bestemme at det ikke finnes operasjonsindikasjon.
Pasienten skal møte fastende, klar for operasjon. Dersom operasjonsindikasjon finnes blir de fleste pasienter operert samme dag som operasjonsvurderingen, unntaksvis må pasienter utsettes til en annen dag på grunn av kapasitetsmangel. Pasienten skal informeres om muligheten for dette ved primærkonsultasjonen!
Oppmøtetidspunkt er ikke det samme som operasjonstidspunkt. Pasientene må regne med at hele dagen går.

På nattevakt

Dersom en på nattevakt behandler pasienter der en tenker at operasjon kan bli aktuelt, er det hensiktsmessig at grønnskjema fylles ut med en gang. Legg journalnotat og grønnskjema i beskjedhyllen til supervisjonslege på Bru01, så vurderer denne hvorvidt pasienten trenger videre utredning eller kan legges direkte inn i operasjonsprogrammet. Om skjemaet er ferdig fylt ut trenger ikke pasienten komme ned til oss igjen en ekstra gang.

Observasjonsposten Sist oppdatert av Den gamle metodeboken den 10.01.2013

I snitt står vi for ca 20-25 % av innleggelsene på Obs-posten, dvs 3-4 av de 18 sengene. For innleggelse på Obs-posten gjelder ”førstemann til mølla”-prinsippet, slik at det ikke er noen fast ”kvote” for Allmenn eller Skade. Unntaket er natt til lørdag og natt til søndag da det kl 22 skal være reservert 4 sengeplasser for våre typiske helgenattspasienter.

Retningslinjer for innleggelse på Obs-posten:

  • Formålet med innleggelsen skal være ett av følgende:
    • Observasjon av sykdom eller tilstand i inntil et døgn for å følge med på utviklingen. Dvs observasjon som diagnostisk hjelpemiddel for å sikre seg mot uvikling av mer alvorlig behandlingstrengende tilstand
    • Sykepleieobservasjon av funksjonsnivå på medisinsk avklaret pasient ( f eks FCCH som man lurer på om vil klare seg hjemme, kontusjon hofte som man vil se om lar seg mobilisere osv)
    • Midlertidig tilbud når sykehus har tatt imot, men pga plassmangel ber om pasienten kan være her natten over.
    • Intravenøs penicillinbehandling i inntil et døgn av erysipelas på afebril pasient (temp £ 38,4) uten allmennsymptomer
  • Pasienten skal bare legges inn på Obs-posten hvis det er sannsynlig at pasienten kan reise hjem dagen etter. Pasienter som mest sannsynlig vil trenge videre behandling på sykehus eller pleie etter et døgn på Obs-posten skal legges rett inn på sykehus i forbindelse med første konsultasjon
  • Pasienter som er skadet pga syncope eller illebefinnende skal utredes på Allmenn før innleggelse på Obs-posten. Ved mistanke om AMI eller annen alvorlig medisinsk tilstand som årsak til fall skal pasienten rett til Allmenn, vent med utredning og behandling av mindre alvorlige skader