Felles

Skadelegevakten samarbeider tett med håndkirurgisk seksjon på Ullevål, og vi gjør en del håndkirurgiske inngrep på operasjonsstue i Storgata 40, Stue 5. Dessuten opereres akillessener og enkelte andre fotkirurgiske tilstander hos oss, som f.eks akillessenesutur, EHL-sutur og enkle pinninger føtter. Typiske akutte håndkirurgske inngrep som gjennomføres på operasjonsstue hos oss er:

• Pinning og plating av frakturer og luksasjoner i fingre, metacarper, håndrot og håndledd.
• Senesuturer i håndledd og hånd.
• Nervesuturer i håndledd og hånd.
• Større sårrevisjoner, infeksjonstilstander ol i hånd.

Pasienter med mulig operasjonskrevende skade konfereres med supervisjonslege. Dersom pasienten har sektorsykehus Ullevål og skaden egner seg for behandling hos oss, kan supervisjonslege legge pasienten direkte inn i operasjonsprogrammet. Enkelte tilstander kan settes opp på programmet hos oss selv om pasienten tilhører annen sektor, men dette skal avklares med overlege ved håndkirurgisk seksjon først. Unntaket for dette er pasienter som er aktuelle for Radiusprosjektet (DROC-studien), disse opereres hos oss uavhengig av sektortilhørighet.

Dersom pasienten egner seg for operasjon hos oss er det noen steg som må følges:

• Undersøkende lege fyller ut preoperativ status. Frasen i DIPS skal brukes (stå i notatet og trykk F7 for avdelingsvise fraser). Alle felt i skjemat fylles ut. NB! 
• Gi utskrift av notatet med pasienten slik at de kan logge seg på med bank-ID og fylle ut egenerklæringskjema digitalt senest 24 timer før operasjon. Papirversjon av skjemaet brukes kun for pasienter som ikke har bank-ID. 
• Supervisor setter pasienten på operasjonsprogrammet, undersøkende lege får infoskriv til pasienten med oppmøtedato og -tidspunkt. 

Viktig!

Pasientene møter for en operasjonsvurdering. Den endelige indikasjonen for operasjon stilles av overlege ved håndkirurgisk seksjon.
Pasienten skal møte fastende, klar for operasjon. Dersom operasjonsindikasjon finnes blir de fleste pasienter operert samme dag som operasjonsvurderingen, unntaksvis må pasienter utsettes til en annen dag på grunn av kapasitetsmangel. Pasienten skal informeres om muligheten for dette ved primærkonsultasjonen!
Oppmøtetidspunkt er ikke det samme som operasjonstidspunkt. Pasientene må regne med at hele dagen går.

På nattevakt

Dersom en på nattevakt behandler pasienter der en tenker at operasjon kan bli aktuelt, er det hensiktsmessig at operasjonsskjema fylles ut med en gang. Ta med journalnotat og konferer med supervisor på morgenmøte, på helg i vaktbasen når supervisor kommer. Om preoperativ status er ferdig fylt ut trenger ikke pasienten komme ned til oss igjen en ekstra gang.

Alle livstruende skader skal direkte til traumemottak på Ullevål. Ved skadelegevakten må vi likevel ha prosedyrer for mottak av traumepasienter, både de som åpenbart tilhører traumeteamet og som skal videre og de som har vært utsatt for potensielt alvorlige skader, men som ikke tilfredsstiller kriteriene for traumeteamet på Ullevål. Vi kan derfor dele pasientene opp i to grupper.

Den første gruppen er pasienter som skal til traumeteamet og som vi kun skal behandle mens venter på at ambulansen er klar til å frakte pasienten videre. Disse pasientene kaller vi traumepasienter og tilfredsstiller følgende kriterier:

Pasienter med disse kriteriene oppfylt skal umiddelbart fraktes til Ullevål med rød ambulansetur og konfereres med traumeleder. Regelen er alltid ”load and go” og ingen undersøkelse eller behandling skal forsinke transporten. I påvente av transport skal pasienten undersøkes og behandles etter rekkefølgen beskrevet nedenfor: ABCDE.

UAVKLART TRAUME:

Disse pasientene er pasienter som ikke tilfredsstiller kriteriene for traumepasienten, men som kan ha potensielt alvorlige skader. Disse pasientene skal undersøkes og behandles slik det er beskrevet nedenfor, men kan oftest få sin definitive behandling på skadelegevakten. Dersom det under undersøkelsen oppdages at pasienten tilfredsstiller kriteriene for traumepasienten, skal han umiddelbart sendes Ullevål og konfereres med traumeleder. Disse pasientene tilfredsstiller et eller flere av følgende kriterier:

Disse pasientene skal primært gis prioritering 1 og umiddelbart tilsees av lege og sykepleier. De skal ikke forlates før man har gjennomført ABCDE med samtidig måling av BT, puls, SaO2 og respirasjonsfrekvens. Først når dette er gjennomført uten kritiske funn, kan pasienten bli liggende uten tilsyn eller sendes på rtg.

ANAMNESE:

Anamnesen skal være kort og relevant og inneholde følgende punkter. Anamnesen skal ikke forsinke den primære undersøkelsen og behandlingen av pasienten.

• Skademekanisme. Dersom pasienten selv ikke kan redegjøre for det aktuelle, innhent opplysninger fra komparenter eller ambulansepersjonell
• Bakgrunn. Relevante tidligere sykdommer og eventuelle allergier.
• Faste medikamenter. Relevant fast medikasjon og aktuell rusanamnese.

UNDERSØKELSE OG TILTAK

Undersøkelsen deles opp i en primærundersøkelse med fokus på ABCDE og deretter en grundigere sekundærundersøkelse der vi på skadelegevakten fokuserer på de skadede kroppsdeler. Bruk frasen som kommer opp når du skriver *j i notatet i DIPS.

Primærundersøkelsen har som mål å avdekke og korrigere livstruende skader. Rekkefølgen er bestemt for å prioritere de mest truende skadene som er mulig å redusere konsekvensen av ved riktig behandling. Hvert punkt undersøkes for seg, og man går ikke videre til neste punkt før forrige punkt er avklart og eventuelle tiltak er iverksatt.

VIDERE UNDERSØKELSER OG BEHANDLING:

Traumepasienter som skal videre til Ullevål skal observeres kontinuerlig og undersøkes gjentatte ganger til ambulanse kommer.

Pasienter med lite traume der det ikke er avdekket noen grunn til at pasienten skal videre til traumeteamet kan etter primærundersøkelsen gjennomgå en fokusert sekundærundersøkelse med utfyllende anamnese. Disse pasientene kan så nedgraderes til prioritet 2 på ankomstlisten. Sekundærundersøkelsene er bekrevet i andre kapitler i metodeboken, men de viktigste traumerelaterte undersøkelsene er som følger:

OBS!

• Ha lav terskel for å konferere med supervisor og evt. med traumeleder på disse pasientene.
• Ikke stå alene med en pasient du ikke er komfortabel med.
• Ikke forlat en pasient du ikke med sikkerhet kan si er stabil

Journal

Alle pasientene med traume eller lite traume skal journalføres på samme måte. En slik eksempeljournal skal se slik ut (frase under *j i DIPS):