Albueluksasjon Sist oppdatert av Martine Enger den 31.01.2025

Ved Anna Kristine Amundrud

Diagnose

Ofte etter fall på utstrakt arm. Bakre luksasjon er vanligst. Kombinert med bruddskade i 30-40 % av tilfellene. Vanligst er brudd i proc. coronoideus, caput radii, capitellum humeri eller olecranon. Albueluksasjon kan medføre kar- og nerveskade. Undersøk og journalfør perifer sirkulasjon, motorikk og sensibilitet før og etter reponering som anført i albueluksasjonsfrasen i DIPS: N.Ulnaris (f.eks sprikekraft og sensibilitet 5.finger), n. medianus (O-tegn og sensibilitet volart 1.-3. finger) og n. radialis (dorsalfleksjon håndledd og sensibilitet dorsalt 1. webspace).

Behandling

Anestesi i albueleddet

Steril prosedyre. Palper softspot (mellom capitellum humeri, caput radii og olecranonhjørnet). Sett nålen 90 grader med retning mediale epikondyl og aspirer. Blod bekrefter riktig posisjon. La nålen sitte, bytt sprøyte og sett 10 ml lidokain 10 mg/ml. Deretter 5-10 mg diazepam i.v.

Reponering

Ved bakre luksasjon er reponering ofte lett ved drag i armens lengderetning med armen semiflektert og trykk over olecranon fra proksimalt. Ved sidedislokasjon eller fremre luksasjon kan reponering være vanskelig uten narkose. Dersom luksasjonen ikke lar seg reponere legges pasienten direkte inn for reponering i narkose.

Stabilitetstesting og sjekk av distal nevrovaskulær status etter reponering

Test stabilitet ved å ekstendere albuleddet i pronert stilling. Dette kan gjerne gjøres under gjennomlysning. Dersom albuen viser tendens til eller relukserer helt, journalføres hvilken grad av rotasjon dette skjer i (supinert, nøytral, pronert). Ny nevrovaskulær status som over. 

Gips

Etter postreponert røntgen legges gipslaske i 90 grader (ikke sirkulær grunnet hevelse).

Røntgen 

Alltid to kontroll-bilder etter reponering: et bilde før gips for å avdekke eventuelle mindre brudd, og et nytt bilde etter gipsing for å bekrefte riktig posisjon. Ta CT etter gipsping dersom fraktur eller mistanke om fraktur. «Dropsign» på røntgen (økt humero-ulnar avstand) tyder på større ligamentskade.

Kontroll 

Frakturer i forbindelse med luksasjon krever sjelden operativ behandling så fremt albuen er i ledd etter reponering. Et brudd i caput radii med feilstilling vil ofte reponeres ved supinasjon av underarmen etter reponering. Immobilisasjon utover 2 uker er unødvendig. Pasienten trener opp armen selv etter gipsfjerning. Fysioterapi er ikke nødvendig og passive tøyninger kan gjøre galt verre. Opptrening tar mange uker. Sequele i form av manglende full ekstensjon har lite å si for funksjon (ekstensjonsdeficit på 20 grader etter seks uker er vanlig). Dersom det etter 6 uker er vedvarende større ekstensjonsdeficit kan det anbefales passive tøyinger: Pasienten lar armen henge ekstendert i suppinert over armelenet på sofaen el, holder en vekt på 1-2 kg (full vannflaske el) i hånden og tøyer slik albueleddet.

Behandlingsalgoritme ved Oslo Skadelegevakt

  • Initialkonsultasjon: Reponering og evt gipsing. Det tas ett røntgenbilde etter reponering, før gips. Kontrollrøntgenbilde etter gips.
  • Kontroll etter en eller to uker: Gipsfjerning, funksjonsvurdering. Meget viktig å stabilitetsteste ved denne kontrollen! Overveie CT om funn ved undersøkelse eller røntgen tilsier dette. Informere om prognose, især persisterende ekstensjonsdeficit, som ikke har stor innvirkning på funksjon.
  • Videre kontroller hver andre uke: Pasienten kontrolleres hver andre uke til tilfredsstillende funksjon er oppnådd.

Komplikasjoner

  • Kar- og nerveskade (vanligst nervus ulnaris)
  • Myositis ossificans
  • Instabilitet

Tilknyttede koder

  • S53.1 Luksasjon albue
  • NCH00 Lukket reposisjon av albueluksasjon
  • NCX33 Gips albue
Båndskader håndrot Sist oppdatert av Martine Enger den 28.01.2025

Revidert v/Sarah Bjorvatn

Diagnose

Luksasjoner og instabilitet i håndroten er hyppigere skader enn tidligere antatt. Håndroten består av knokler som er forbundet med ligamenter. Ved skade i håndroten kan ligamentene ryke. Typisk ryker skafolunærligamentet (SL-ligamentet) først. En oversett SL-ligamentskade kan få store konsekvenser for pasienten, og i verstefall føre til SLAC (scapholunate advanced collapse). SLAC er langtkommen artrose som gir nedsatt funksjon og smerte i håndroten. Det er viktig å oppdage disse skadene så tidlig som mulig for å unngå artroseutvikling. SL-ligamentskader krever ofte operasjon, og dette skal helst skje innen 1 ukes tid.

Anatomi

Håndroten består av 8 knokler, som ligger i to rekker. I proksimale rekke har vi Skafoid, Lunatum, Triqetrum og Pisiforme. I distale rekke har vi Trapezium, Trapezoid, Capitatum og Hamatum. Scaphoid skaper en forbindelse mellom de to radene og har en viktig stabiliserende rolle. Håndroten støttes av et komplisert leddbåndnettverk. En skiller mellom extrinsicligamenter og intrisicligamenter, hvor extrinsicligamentene forbinder radius/ulna til håndroten, mens intrinsicligamentene går mellom håndrotsknoklene. De viktigste ligamentene for stabilitet i proksimale rekke i karpus er SL-ligamentet og LT-ligamentet (lunatum og triquetrum), hvor skade av SL-ligamentet er hyppigst forekommende. Begge disse ligamentene er intrinsicligamenter. 

Huskeregel for de 8 knoklene i håndroten:
Some Lovers Try Positions That They Can't Handle

Skademekanisme

Et hyperekstensjonstraume i håndleddet er typisk, feks fall på utstrakt hånd eller keeper i fotball/håndball med hardt skudd mot hånden. Håndrotsskader ses ofte i kombinasjon med distale radiusfrakturer, spesielt fx gjennom proc. styolideus radii. Alle skjæringsfrakturer gjennom proc styloideus radii bør derfor gi mistanke om samtidig ligamentskade.

Klinisk undersøkelse

Pasienten beklager smerter i håndledd/håndrot. En kan ofte se hevelse over håndledd/håndrot. En kan ha smerter over distale håndrotskapsel like distalt for Listers tuberkel, spesielt ved fleksjon av håndledd. Det er også ofte smerteforverring ved grep og reduserte bevegelsesutslag. Alltid sjekk distal nevrovaskulær status. Det kan foreligge samtidig skade på n. medianus. Pasienter med SL-ligamentskade kan ha positiv Watsons test. 

Watsons test:

Plasser tommelen din på volarsiden av scafoidtuberkelen.
Start med full ulnardeviasjon og beveg håndleddet mot radialdeviasjon med fortsatt press mot scafoidtuberkelen.

- Negativ test:
Skafoid flekterer til tross for motpress og blir mere prominent. Ingen klikk eller uttalt smerte over SL-område.

- Positiv test:
Smerte ved bevegelse mot radialdeviasjon, ev. også med klikk-følelse når man slipper opp presset mot scafoid som vil ha subluksert.

Røntgen

Ved legevakten inngår 4 bilder (front, omvendt front, side og skrå) i den vanlige undersøkelsen av håndroten. I enkelte tilfeller kan en ekstra projeksjon hjelpe. Et røntgenbilde med suppinert underarm og knyttet hånd er spesielt egnet til å avsløre volare ligamentskader, særlig av båndforbindelsen mellom scaphoid og lunatum (SL-ligamentskade). Det er nyttig å ta rtg av motsatt sides håndrot til sammenligning (vurder asymmetri). 

På frontbilde vurderes:
- Gilulas linjer, som er tre tenkte paralelle linjer. Hvis de ikke er paralelle kan det være tegn på skade i håndroten.
- Avstanden mellom knoklene, da spesielt avstanden mellom skafoid og lunatum. Økt avstand mellom skafoid og lunatum (over 2-3 mm) kalles Terry Thomas sign. 
- Skafoid ringtegn (skafoid inntar fleksjonsstilling grunnet SL-ligamentskade, og da ser man scaphoidtuberkelen som en ringformet struktur på skafoid).
- Dislokasjoner og frakturer

På sidebilde vurderes:
- Alignment.
- SL-vinkel (skal være mellom 30-60 grader). SL-vinkel over 60 grader er typisk ved SL-ligamentskade og kalles DISI-feilstilling (dorsal intercalated segmental instability).

En kan supplere med CT av håndroten i akuttfasen. MR er indisert ved fortsatt uklare funn/vedvarende smerter. 

OBS: En kan ha SL-ligamentskade tross negativ rtg, CT og MR, så det er lav terskel for artroskopi av håndledd ved klinisk mistanke om skade i håndroten.

De viktigste skadene å knipe:

  • Perilunær dislokasjon. Båndforbindelsene rundt lunatum ryker i et forutsigbart mønster avhengig av kreftene involvert i skadeøyeblikket.
  • Det skafolunære ligamentet ryker først og gir en økt avstand mellom skafoid og lunatum på frontbildet. Deretter ryker forbindelsene til capitatum og triquetrum. Det siste fjerde stadiet er at lunatum lukserer volart og kan bli liggende i canalis carpi.
  • Transskafoid perilunær dislokasjon. Dette er egentlig den samme skaden, men med brudd og dislokasjon i skafoid og intakt båndforbindelse mellom skafoid og lunatum.

Behandling

Behandingen er i mange tilfeller operasjon. Ved SL-ligamentskade gjøres ofte pinnefiksasjon. Av og til må ligamentet sutureres. De helt milde SL-ligamentskadene (stadium 1) kan gå konservativt med smertegips i 4 uker. Operasjon skal helst skje innen 1 ukes tid. Etter 6 uker betegnes skaden som kronisk med redusert tilhelingspotensiale. Ved kroniske skader kan det være aktuelt med ligamentrekonstruksjon eller interkarpal artrodese.

Hvis en mistenker håndrotsskade, snakk med ortoped/supervisor!

Se metodeboken til UNN, Håndkirurgi for utfyllende informasjon (Metodebok).

Kneskader Sist oppdatert av Martine Enger den 22.01.2025

Definisjon av anatomiske strukturer:

ACL = Fremre Korsbånd PCL = BAKRE KORSBÅND MCL = MEDIALE KOLLATERALLIGAMENT LCL = LATERALE KOLLATERALLIGAMENT

Populasjon og skadetype:

Barn: Frakturer vanligere enn bånd/meniskskader Ungdom/voksne: Bånd/meniskskader vanligere enn frakturer Eldre: Frakturer vanligere enn bånd/meniskskader Ligamentskader sees hyppigst i fotball, håndball og ski. Medialsiden av kneet er mest utsatt for skade. Valgusstress ved retningsforandringer under løp, rotasjon i kneet med foten fiksert mot underlaget eller støtskade mot utsiden av kneet er de vanligste skademekanismene. I sjeldne tilfeller oppstår kombinert skade bestående av medial båndskade, meniskruptur og korsbåndskade (“unhappy triade”). Kraften i skadesituasjonen, kneets posisjon og pasientens muskelstyrke er avgjørende for skadens omfang. Isolert korsbåndskade kan fremkomme ved innadrotasjon av tibia, hyperekstensjon av kneet, direkte traume mot tibia eller kun ved en kraftig quadricepskontraksjon hos en veltrent idrettsutøver. Ved aksial belastning og rotasjon kan det oppstå skade på menisker og/eller leddbrusk. Ved direkte traume: Tenk fraktur, patellaluksasjon, ruptur av bakre korsbånd eller quadricepsruptur. Ved vridningstraume: Tenk menisk eller korsbåndsskade. Ved valgiserende/variserende traume: Tenk skade av kollateralligamenter - ved større traume også ruptur av ACL. VED ALLE KNESKADER ER ANAMNESEN VIKTIG! De aller fleste pasienter kan gi en beskrivelse av hva som skjedde i skadesituasjonen. Følgende utsagn skal gi mistanke om alvorlig skade:

  • ”Jeg hørte et smell” er ofte korsbåndskade.
  • ”Noe glapp eller røk” er ofte meniskskade.
  • ”Kneet gikk ut av ledd” er ofte patellaluksasjon.

Spør om skadetidspunkt, skademekanisme, hva slags førstehjelpsbehandling som ble gitt, når ev. hevelse oppsto, smerter og om pasienten kunne belaste benet rett etter skaden. Eventuelle låsninger eller svikt i kneet er viktig.

BEHANDLING

Hovedpunkter for viderehåndtering av kneskader med hastegrad: 

Rett til Ullevål:

•Kneluksasjon (KD3 og KD4)
•Droppfot v/kneskade

Rett til sektorsykehus:

•Mistanke om patella- eller quadricepsseneruptur (ikke MR her)

MR < 1 uke:

•Haemartros hos pas < 50 år

•Mistanke om kombinert skade (KD2 = ACL eller PCL + 1 sidebåndskade)
•LCL grad 3
•MCL grad 3
•Klinisk mistanke om innslått bøttehank («låst kne»)

Bruddkontroll

Kontakt artroskopiseksjonen og ikke skriv intern henvisning som eneste tiltak v/MR-svar med:
 

•Bøttehankruptur (sjekk at pas er fanget opp)
•Radiær meniskskade 
•Distal MCL
•Total LCL
•Misset kneluksasjon (KD3 og KD4)
•Patellaluksasjon m/avslått fragment
KNELUKSASJON Sist oppdatert av Martine Enger den 21.01.2025

Ved Kristine Kjendseth

Definert ved at minst tre av kneets frie viktigste stabilisatorer er røket, dvs grad 3 og 4 av Schencks klassifikasjon (se under).

Alvorlig skade som ALLTID skal innlegges sektorsykehus. Dette pga risiko for ledsagende kar- og nerveskader (A.Poplitea og N.Peroneus).

Pasienter som kommer til Skadelegevakten med mistenkt kneluksasjon, skal verifiseres med røntgen og videre utføres en rask undersøkelse (og dokumentasjon!) i journal av distal nerve- og karstatus.  Som hovedregel skal pasienten reponeres i narkose på sektorsykehus. (Supervisor kan dog gjøre et forsiktig forsøk på reponering med iv smertelindring og muskelavslappende, og dersom luksasjonen oppheves må stillingen sikres med en høy bakre gipslaske med bred gips slik at den også vil gi sidestabiliserende støtte.)

Omtrent 50% av alle dislokasjoner reponeres spontant, slik at dersom man mistenker (anamnestisk eller klinisk) at pasienten har gjennomgått kneluksasjon, må det konfereres vakthavende ortoped ved sektorsykehus.


 
Se for øvrig følgende lenker til Ullevåls metodebok og Innlegg i KIRURGEN 2022

Fremre korsbånd (ACL) ruptur Sist oppdatert av Martine Enger den 21.01.2025

Diagnose

Typisk pasient:

  • Mann 20-40 år (fotball)
  • Kvinne 17-25 (håndball)

Anamnese:

  • Vridningstraume på belastet ben, ev. kraftig variserende/valgiserende traume
  • Bråstopp/finte ved ballidrett

Typisk beskrivelse:

  • ”Noe glapp i kneet”
  • ”Kneet gikk ut av ledd”

Funn: Hemartros hos alle. 60 % vil ha haemarthros etter 2 timer, men hevelse innen 12 timer etter skade er alltid blødning. Lachmann er alltid positiv ved ruptur av fremre korsbånd, men husk at denne testen krever lang erfaring før den kan brukes diagnostisk med stor nøyaktighet.

Røntgen

Alltid ordinært røntgen ved en fersk kneskade for å utelukke fraktur. Noen ganger foreligger en avulsjon av eminentia intercondylaris ved feste for ACL som trenger immobilisering eller operasjon. MR er en god undersøkelse for å bekrefte ACL-ruptur (se oppfølging).

Behandling

Ved sikker ruptur henvises pasienten ortoped mht. rekonstruksjon av ACL. Operasjon gjøres fortrinnsvis ca 3 måneder etter skade (kald fase) med patellarsene- eller hamstringgraft. Partielle ACL-rupturer (MR-diagnose) kan henvises fysioterapeut for opptrening. Dersom instabilitetsfølelse eller vedvarende plager henvises pasienten til ortoped.

Taping / Stripsing Sist oppdatert av Martine Enger den 13.12.2024

Man bør generelt være tilbakeholden med å tape sårskader med steristrips. Man får ingen adaptasjon i dypet, og dermed risiko for ”lommer” med hematomdannelse og øket infeksjonsrisiko. Det blir også øket tensjon på frisk hud under tapen. En vesentlig risiko er også at forurensing eller dypere skade på for eksempel hånd ikke avdekkes fordi såret ikke blir bedøvet og inspisert adekvat i dypet. Hos barn vil tapen kunne løsne enten mekanisk eller som følge av oppbløting, og det kosmetiske resultatet blir da ofte mindre bra. Ofte er sårlim et bedre alternativ. 

Hudflenger hos eldre er det gjeldende faglige anbefaling at ikke lenger skal stripses. Skyv huden forsiktig tilbake på plass med fuktet tupfer eller q-tips. Legg deretter på skumbandasje som kan sitte på i 5-6 dager. 
 

Indikasjoner

  • Overfladiske kuttskader med jevne sårkanter og liten blødning f.eks. i ansikt eller på ikke strekkutsatte steder. Alternativ til sårlim. 
  • Steristripsene må ikke legges for tett, det må være rom for sekresjon fra sårkantene.
Achillesseneruptur Sist oppdatert av Martine Enger den 04.12.2024

Diagnose

Typisk pasient: Middelaldrene mann som under squash plutselig merket at noe røk i nedre del av legg, ofte hørbart smell, også for omgivelsene. Mange forteller at de var sikre på at noen sparket dem i leggen!
Ved undersøkelse: Palpabelt søkk i senen (ca. 5 cm proximalt for innfesting mot tuber calcanei) eller overgang sene/muskel. Nedsatt, men ikke fraværende plantarfleksjon (intakt m. tibialis posterior).
Thompsons test: Legg pasienten i mageleie med ankler fritt utenfor nedre kant av benken. Ved kompresjon av tykkleggen skal normalt ankelen plantarflekteres noe, dersom dette ikke skjer kalles testen positiv og indikerer achillesseneruptur. Sammenlikne med friske side! Ofte sees også at ankelen spontant inntar en mer dorsalflektert stilling på skadet side pga. manglende drag fra achilles.

Partiell ruptur

Partiell achillesseneruptur kan forekomme, men oftest representerer en slik mistanke en funksjonell totalruptur som dermed skal behandles på lik linje med kliniske totalrupturer. Ved tvil kan pasienten henvises til MR ev. ultralyd. Diskuteres evt med fotkirurg.

Reruptur

Ved akutt reruptur gipses foten i spissfot, og settes opp til kontroll hos fotortopedene førstkommende tirsdag.

Behandling

To grunnleggende behandlinger; konservativ og kirurgisk. Tradisjonelt har oppfatningen vært at pasienter som behandles konservativt har hatt en høyere risiko for reruptur enn pasienter som opereres (ca 8-10% hos konservativt behandlede mot ca 4-5% hos opererte pasienter). Dessuten gir konservativ behandling en noe lengre akillessene, og kan gi noe lavere kraft for plantarekstensjon i ankelen ved testing. En har derfor tidligere anbefalt operasjon til de fleste pasienter. Imidlertid må en også ta i betraktning at bløtvevskomplikasjoner, især infeksjoner, er høyere blant opererte enn konservativt behandlede pasienter (ca 15-20% mot ca 5-10%). Dessuten har nyere forskning reist spørsmål omkring den reelle rerupturraten, og det foreligger tall som tyder på at konservativt behandlede pasienter, som får lov til å belaste tidlig, kan oppnå like gode resultater mht reruptur som opererte pasienter.

På bakgrunn av dette har Skadelegevakten deltatt i Akillesstudien, en multisenterstudie der en randomiserer pasienter med akillessenerupturer til konservativ eller operativ behandling, med åpen sutur eller miniinvasiv metode. Studien er nå avsluttet og resultatene publisert: Nonoperative or Surgical Treatment of Acute Achilles’ Tendon Rupture 

  • Pasienter kan tilbys konservativ eller kirurgisk behandling. Foruten selve operasjonen er behandlingsopplegget tilnærmet identisk for de to alternativene. 
  • En forutsetning for konservativ behandling er at foten gipses i spissfot innen 72 timer etter skaden.
  • Initialkonsultasjon: Pasienten gipses i spissfotgips. Skal totalavlaste med krykker. Det igangsettes DVT-profylakse hos alle pasienter; Fragmin 5000 IE x 1 så lenge foten totalavlastes.  Husk resept på smertestillende, selv om det ofte er relativt lite smerter.
  • Kontrolltime 2 uker etter skaden eller operasjon: Gipsfjerning, evt suturfjerning hos opererte pasienter. Det tilpasses Walkerortose med 3 kiler. Ortosen skal brukes dag og natt første to uker, men kan tas av midlertidig i forbindelse med fotvask. Full belastning på foten ved bruk av ortosen, ingen belastning uten ortose! Husk henvisning til fysioterapeut. I høringsutkast for nye retningslinjer for tromboseprofylakse i ortopedisk kirurgi foreslås forlenget profylakse 30 - 35 dager Høringsutkast . Gjør en individuell vurdering i samråd med pasienten, se også Tromboseprofylakse
  • Kontrolltime 4 uker etter skaden eller operasjon: Fjerne 1 kile fra ortosen. Ortosen nå tas av om natten, med mindre det foreligger kontrainidikasjon som f.eks søvngjengeri. Pasienten skal om 2 uker fra nå, dvs 6 uker etter skaden redusere til 1 kile i ortosen. Om 3 uker, dvs 7 uker etter skaden reduseres til ortose uten kiler.
  • Kontrolltime 8 uker etter skaden eller operasjon: Ortosen avvikles. Pasienten bruker nå én av kilene fra ortosen som oppbygging i skoen i 4 uker, eller til pasienten ikke halter lenger. NB! Det er i de kommende ukene og månedene de fleste rerupturer skjer! Unngå idrett med rask fotavvikling og tøyninger av leggmuskltur første 6 mnd.

Opptreningsprotokollen for Akillesstudien ligger tilgjengelig på internett, denne kan evt brukes som veiledning for fysioterapeuter «der ute».

Tilknyttede koder

  • S86.0 Akillesseneruptur
  • TNH33 Gips på ankel/fot
Brannskade Sist oppdatert av Martine Enger den 13.11.2024

Årsaker:

  • Skolding (oftest barn, væske > 48 grader)
  • Flammeskade (ofte dypere skade, obs røykskade)
  • Soling
  • Kontakt med varm energikilde
  • Kjemiske skader (lenke)
  • Høyvoltskader (over 1000 V, boliger har 220 V) (lenke)

Areal-beregning

9%-regel er nøyaktig nok i akuttfasen, men gjelder ikke for barn < 9 år. Epidermal skade regnes ikke med.

Hos barn < 9 år utgjør hodet en relativt større andel og bena en relativt mindre andel. Egne tabeller må brukes (Lund & Browder) (http://medical-dictionary.thefreedictionary.com/Lund-Browder+classification)

Voksne og barn >9 år:

  • Hode + hals 9 % (Obs. ca. 20 % hos barn på et år)
  • Hver arm: 9 %
  • Hvert ben: 18 %
  • Truncus: 36 %
  • Genitalia: 1 %

Eventuelt kan man bruke 1%-regelen: Pasientens egen håndflate med fingre utgjør ca. 1 % av kroppsoverflaten.

Dybdevurdering:

Sikker gradering kan ikke gjøres før etter ca to døgn (24 – 72 timer) på grunn av vaskulær skade som ikke manifesterer seg klinisk før etter noe tid.
Brannskader er heterogene og dynamiske. Dybdevurdering bør derfor gjøres på hver kontroll, ikke kun første kontrolltime.

1. Epidermal skade

  • Bare epidermis (f eks solforbrenning)
  • Klinikk: Smerte, ømhet, erythem. Ingen bullae
  • Normal kapillærfylning og bevart sensibilitet
  • Tilheler i løpet av 3-5 dager uten arr

2. Dermal skade

a. Overfladisk dermal (papillære dermis)

  • Epidermis og øvre del av dermis.
  • Klinikk: Uttalt smerte, ømhet, bullae, rosa farge, erosjon og eksudasjon (fuktig).
  • Inntakt sensiblitet og god kapillærfylning etter anemisering (bruk vattpinne).
  • Tilheler spontant i løpet av ca 2 uker uten arrdannelse.

b. Midt-dermal

  • Epidermis og midtre del av dermis
  • Varierende grad av skade på det dermale vaskulære plexus
  • Færre gjenværende celler som kan reepitelialisere, langsommere tilheling
  • Klinikk: Mørkere rosa farge, ødem, evt blemmer
  • Treg kapillær refill, mulig redusert sensibilitet

c. Dyp dermal

  • Epidermis og mesteparten av dermis, inkludert store deler av adnex (hårsekker, talgkjertler, svettekjertler)
  • Klinikk: Intens smerte. Dyp rød til blek og spettet farge pga hemoglobin som har lekket ut av ødelagte blodkar. Bullae og erosjoner.
  • Manglende kapillær refill. Ingen sensibilitet for berøring.
  • Tilheler med forlenget tilhelingstid, opp mot 4 uker. Betydelige arrproblemer med hypertrofiske arr og kontraktur. De fleste krever kirurgisk intervensjon.

3. Fullhudskade

  • Epidermis og hele dermis (f eks brann i klær)
  • Klinikk: Tørr, hard, hvit, læraktig hud, evt forkullet.
  • Manglende kapillærfylning, ingen sensibilitet for berøring.
  • Selv små lesjoner tilheler med betydelig arrdannelse, og de fleste krever kirurgisk intervensjon.

4. Høyvoltskader

  • Affiserer muskler, nerve, kar, skjelett, indre organer
  • Skadeomfang må ikke undervurderes
  • Klinikk: Kan eventuelt ha liten hudskade
  • Anamnesen vesentlig: ved høyvoltspenning - vær obs på system-effekter og risiko for muskelskade med utvikling av evt rhabdomyolyse og compartmentsyndrom. Hvis strømstyrken f.eks har gått inn gjennom en arm og ut gjennom den andre armen eller et ben er det høy risiko for at strømledningen har passert gjennom thorax med affeksjon av hjertet. Elektroskade av hjertesmuskulatur kan gi cellenekrose og sen debut av arrytmier. Ved mistanke om dette skal pasienten innlegges til observasjon med EKG og blodprøvetaking (transaminaser/CK).

ALVORLIGHETSGRAD

 

Mindre skade

Moderat skade

Alvorlig skade

Barn

1. og 2. grad

3. grad

 

< 10 %

< 2%

 

10-15 %

2-10%

 

< 15 %

> 10%

Voksne

1. og 2. grad

3. grad

 

< 15%

< 2%

 

15-30%

2-10%

 

> 30%

> 10%

Alder

 

< 2 år

med mindre skade

< 10 år

med moderat skade

FØRSTEHJELP PÅ SKADESTED (råd ved telefonhenvendelse)

Små skader :

  • Kjøl ned med vann;

Behandling på skadested

  • Fjern klær som ikke er fastbrent (klipp eventuelt rundt)
  • Nedkjøling 20 grader i 20 minutter
    • Rennende vann/dusj hvis mulig. Unngå iskaldt rennende vann fra springen (smertefullt og kan ødelegge bullae). Det er mye mer effektivt å kjøle ned over lengre tid med litt lunkent vann enn noen minutter med skaldt vann.
    • Aldri vann kaldere enn 28 grader til barn, obs hypothermi.
    • Aldri is (skader vevet ytterligere)
    • Ved transport: fuktige håndklær/kluter

Moderate og større skader

  • Pakk inn skadet område i fuktige håndklær eller plastfolie
  • Gi smertestillende (Paracet)
  • Transport til legevakt/sykehus

Etseskader

- Viktig: kontinuerlig skylling på skadested, under transport og på legevakt/sykehus.

FØRSTEHJELP VED INNKOMST LEGEVAKT

ABC

  • Obs arrytmi ved elektroskader (kan få arrytmier også ved 220 V)
  • Obs respirasjon ved inhalasjon av overopphetet og/eller toxisk luft: dette kan gislimhinneødem i luftveier med obstruksjon av luftpassasje.

Videre nedkjøling

Videre nedkjøling bør fortsette inntil forbrent hudområde er smertefritt. Dette kan ta flere timer.

Pakk event pasienten inn i ulltepper, det er lett å begynne å fryse når

legemsdeler nedkjøles i vann.

Vurdering av skadeomfang

Areal og dybde vurdert samlet gir alvorlighetsgrad (se tabell over)

HVEM SKAL TIL SYKEHUS?

Akutt sykehusinnleggelse av brannskader:

  • Skader i ansikt, håndflater, fotsåler eller perineum som krever kir. behandling.
  • Alle sirkulære ekstremitetsskader
  • (Mindre, sirkulære skader f.eks sirkulær fingerforbrenning kan vurderes av håndkirurg på huset første virkedag)
  • Alle dype dermale eller fullhudsskader større enn 1-krone. Mindre skader f.eks. etter sigarettglo kan eksideres og sys primært
  • Elektriske/kjemiske skader
  • Inhalasjon av overopphetet og/eller toksisk luft
  • Øyeskader

Voksne

  • Alle brannskader > 20 % av totalt kroppsareal (TKA)
  • Konfluerende, overfladisk 2 gr. eller flekkvis dyp 2.grad > 15 % TKA
  • OBS: Eldre > 70 år vurderes innlagt med mindre areal

Barn

  • Innlegges ved 5-10% brannskade (husk barnets håndflate er ca 1 %)
  • Alder > 2 år: Innlegges hvis overflate > 10 % TKA

1.grads forbrenning:

  • Alder < 2 år: Lav terskel for innleggelse.
  • Mistanke om barnemishandling

POLIKLINISK BEHANDLING AV BRANNSKADER

Generelt

Rask og rikelig væsketilførsel ved større brannskader (gir betydelig væsketap).

Endelig dybdevurdering etter 2-3 dager er viktig for planlegging av den videre behandling.
Dybdevurderingen bør gjentas ved hver konsultasjon.
Dersom en brannskade ikke er tilhelt etter 14 dager kan det være behov for kirurgisk intervensjon. Ring og konferer med plastikkirurg.

Første konsultasjon

  • Se ”Førstehjelp ved innkomst legevakt”
  • Flamazine®-bandasje skal ikke brukes ved første konsultasjon. Flamazine forårsaker dannelse av pseudoskorpe som gjør den endelige dybdevurderingen ved neste konsultasjon vanskelig. Legg vaselinkompresser og ta pasienten til kontroll etter 32 – 48 timer etter skaden
  • Tetanusprofylakse etter vanlig skjema
  • Husk smertelindring!

Andre konsultasjon

  • Fjern eventuell løs epidermis og vaselinrester
  • Fjern eventuelle bullae i sin helhet, med mindre de er små og flate. Bruk anatomisk pinsett og klipp langs kanten slik at hele taket fjernes. Bullae er sterile, og skaper et gunstig miljø for tilhelingen. Grunnen til at bullae likevel fjernes er både for å få gjort dybdevurdering og for å hindre at større bullae sprekker mellom kontroller og forårsaker gjennomvåt bandasje.
  • Gjør endelig dybdevurdering

BEHANDLING AV EPIDERMAL SKADE (1. GRADS FORBRENNING)

  • Ved smerter: Nedkjøling ½ -1 time i vann ca 20 grader.
  • Ingen behandling evt. kun vaselinkompress, eller melolin + tørr bandasje.
  • Deretter instrueres pasienten i å smøre brannskadet område med nøytralhudkrem f.eks. Apobase eller tilsvarende i en periode.
  • Ved opphold i sterk sol må pasienten beskytte brannskadet sted med solfaktor med høyeste
  • faktor (totalblokk eller sinksalve) eller hudtildekning i ett år etter skaden (anbefalt av hudspesialister)
  • Ved solforbrenning kan både Xylocain gel og Hydrocortison brukes lindrende

BEHANDLING AV DELHUDSKADE (2. GRADS FORBRENNING)

Revidert av fagsykepleier Karianne Todal november 24

1.Fjern eventuelle bullae i sin helhet, med mindre de er små. Bruk anatomisk pinsett og klipp langs kanten slik at hele taket fjernes.

2.Såret behandles videre enten med

A: Skumbandasjer

Mepilex, Mepilex AG eller Allevyn
Ved væskende brannsår som krever en bandasje med god absorpsjonsevne, er disse godt egnet. De sitter sjelden fast i såret, og oppleves som skånsomme å fjerne.
Ved tegn til infeksjon legges Mepilex Ag som inneholder sølv. Denne kan også legges hvis pasienten er utsatt for å få infeksjoner og vi ønsker å forebygge. Denne kan ligge i opptil en uke så lenge det ikke er infeksjon og det er vurdert at brannskaden ikke trenger nytt tilsyn før det.
Kan gjerne brukes i stedet for vaselinbandasje fordi den oppleves mer behagelig. 
Fikseres med bandasje som er hudvennlig for den aktuelle pasienten, unngå tape hvis ikke det er nødvendig.
 

B: Vaselinbandasje

Vaselinbandasje brukes for å holde huden myk og for at bandasje ikke skal sitte fast ved neste skift.

i.Legg rikelig med hvit vaselin på det skadede området, og dekk med vaselinkompress. Evt kan vaselin legges på vaselinkompressen før den legges på hvis det er smertefullt for pasienten å smøre vaselin på skadet hud. Hvis det kun legges vaselinkompress uten ekstra hvit vaselin er det risiko for at vaselinkompressen tørker ut før neste kontroll.

ii.Legg deretter egnet lag over, f.eks gauze eller tykk kompress. Det kan i noen tilfeller være fornuftig å legge vatt utenpå denne igjen.

iii.Deretter legges strømpe og elastisk selvheftende bandasje. Det er noen ganger nødvendig å fiksere med tape på enkelte områder, bruk da tape som pasientens hud tåler.
 

C: Flamazine® bandasje

i.Dekk skadeområdet med Flamazine i 3 mm tykt lag (Fucidin ved allergi).

ii.Deretter tykk, absorberende kompress mot gjennomsivning.

iii.Bandasjen skal skiftes etter 4-5 dager (før ved gjennomtrukket bandasje) hos voksne, etter 2-3 dager hos mindre barn

iv.Ikke i ansikt

Flamazine inneholder sølv-sulfadiazin og er bakteriostatisk og baktericid. Ikke bare sulfa-komponenten, men også sølvnitrat kan gi allergisk reaksjon. Sølvnitrat utfelles på huden (svart belegg) ved langvarig bruk, og Flamazine skal derfor ikke brukes i ansikt. Sulfadiazin diffunderer raskt, og skilles ut gjennom nyrene.
Hos nyfødte er nesten alt bilirubin i serum ukonjugert og bundet til albumin. Sulfonamider fortrenger kompetitivt bilirubin fra albumin slik at bindingskapasiteten overskrides. Fritt bilirubin er nevrotoksisk og passerer blod-hjernebarrieren der høye nivåer kan forårsake klassisk kronisk bilirubin encephalopati, kjent som kjerneikterus.

Flamazine brukes derfor ikke (se Felleskatalogtekst):

  • hos spedbarn første måneder

  • hos gravide

  • hos ammende

  • Ved redusert lever eller nyrefunksjon

HUSK: Flamazine inneholder sulfa og allergiske reaksjoner, særlig hudreaksjoner, er vanlige. Anafylaksi er sett kort tid etter påsmøring av overfladisk brannskade.

Anamnestiske opplysninger om sulfaallergi skal journalføres hos alle pasienter!

D: Flamazine®-hanske eller -pose

Posebehandling med Flamazine er velegnet på større brannskader på hånd fordi posen tillater kontrollerte øvelser fra start og forebygger dermed kontraktur.

i.Dekk skadeområdet med Flamazine

ii.Dekk hele hånden med pose eller plasthanske

iii.Legg en kompress rundt håndleddet og lukk med elastisk tape

iv.Pasienten oppmuntres til å bevege hånd og fingre

v.Elevasjon når hånden er i ro, spesielt initialt

vi.Pasienten bør læres opp i å skifte posen selv hvis det samler seg mye sårvæske i posen

vii.Kontroll hver 4.-5. dag

viii.Gi eventuelt med tubegas til å trekke over posen av kosmetiske grunner

E: Aquacel-Ag®

Aquacel-Ag er sølvimpregnert hydrofiber med 1,2 vektprosent sølv. Hydrofiberen danner en gel mot såret som gir fuktig sårtilheling, og ionisert sølv frigjøres etter hvert som sårvæske trenger inn i bandasjen. Bandasjen frigjør sølv i tilstrekkelige mengder til å gi antimikrobiell virkning i opptil syv dager. Aquacel-Ag kan både brukes tørr og fuktig, men på brannsår bruker vi den tørr.

i.Legg tørr Aquacel-Ag på den fuktige såroverflaten ved andre konsultasjon. Den skal gå ca 3 cm ut på uskadet hud

ii.Dekk med sterile kompresser, eventuelt foring og deretter elastisk bind, tubegas eller annet for å holde bandasjen på plass

iii.Ved kontroller fjernes bare den utvendige bandasjen, ikke selve Aquacelen

Infeksjonsfaren er størst de første dagene, og selve Aquacel-Ag-bandasjen trenger derfor ikke skiftes selv om det frigjøres mindre sølv etter en uke. Så lenge den er tørr og papplignende på overflaten er alt vel, og den skal ikke fjernes for å inspisere såroverflaten, da blir hele poenget borte! Hvis det er infeksjon eller dybden er feilvurdert vil du skjønne det fordi Aquacelen da blir gjennomtrukket og/eller løsner.

Selv om den er tørr på overflaten er det fuktig gélé inn mot såret. Etter hvert som såret reepitelialiseres, vil den løsne, og ved kontroller kliippes det løse bort.

Merk: Aquacel-Ag er særlig velegnet hos barn som ofte er redde for sårskift

F: Åpen behandling

Ansikt og perineum behandles fortrinnsvis åpent pga problematisk bandasjering og masserasjonsrisiko

3.Tilheling

Tilheling av 2.grads forbrenninger bør skje i løpet av 10-14 dager.

Hvis dette ikke skjer, kan det være at skaden initielt er bedømt for overfladisk, eller at tilheling er forsinket av infeksjon, komorbidetet eller annet.

Dype 2.grads forbrenninger bør som oftes eksideres/transplanteres for å redusere arrdannelse, konferer plastikk- eller håndkirurg avhengig av skadens lokalisasjon.

BEHANDLING AV FULLHUDSKADE (3. GRADS FORBRENNING)

Alle 3. grads forbrenninger må eksidees. Tidlig eksisjon er spesielt viktig når skaden omfatter hoderegionen, hender og leddnære områder.

Flamazine skal ikke brukes på 3. grads forbrenninger!

PASIENTINFORMASJON TIL ALLE

  • Elevasjon av skadet legemsdel

  • Ta kontakt med Legevakt ved infeksjonstegn (lukt, feber, økende smerter eller sekresjon)

  • Drikk rikelig, spis proteinrik mat

  • Bandasjen skal holdes tørr og ren

INFISERTE BRANNSKADER

  • Ta bactus før igangsetting av systemisk antibiotikabehandling.

  • Det er vanlig med penicillinase-produserende organismer i infiserte brannsår. (De fleste infeksjoner skyldes mage-tarm-flora og ikke hud-flora)

Lokal behandling:

  • Fjerne nekrotisk vev (vekstmedium for bakterier)

  • Eventuelt såpebad (alle såpebad må etterfølges av grundig skylling)

  • Vurder Fucidin®-salve eller Aquacel-Ag

Systemisk behandling etter resistensbestemmelse

Dyp venetrombose Sist oppdatert av Martine Enger den 24.10.2024

Lokalisasjon

Hyppigst i lår, bekken og legg. Kan også forekomme i overekstremiteter.

Årsaker

Hyperkoagulasjon, hemodynamisk endringer, endotel skade.

  • 75% over 60 år
  • 25% med tidligere DVT
  • 20% med kjent kreftsykdom (særlig de over 50 år)
  • 30% har hatt brudd, infeksjon eller operasjon siste 4 uker
  • 20- 50% har trombofili (typisk de under 50 år og de som er gravide)

Risikofaktorer

Akutte tilstander:              Brudd, traume, operasjon, immobilisering (gips, laske, lang flyreise), dehydrering, infeksjon, iv injeksjoner.

Underliggende årsak:       Tidligere DVT eller lungeemboli, malignitet, hjertesvikt, nyresvikt, KOLS, diabetes mellitus, blodsykdommer, inflammatorisk tarmsykdom, 
                                         kvinnehelse (hormonelle (graviditet, p-piller, hormonpreparater), fødsel), miljøfaktorer (fedme, røyk og alder), åreknuter

Predisponerende
kjent trombofili:                Faktor V Leiden mutasjon, protrombin, protein C eller S, antifosfolipidsyndrom, polycytemia vera.

Klinikk

Rubor, tumor, calor, dolor, functio laesa. OBS! Tilstanden kan gi sparsomme symptomer og lite kliniske tegn ved undersøkelse. Varierende kombinasjoner over affisert område med:

  • Ensidig leggødem (størst sensitivitet), rubor og temperaturøkning på affisert side
  • Sårhet/ smerter når pasienten står eller går
  • Vanligvis lindres smertene i hvile og hevet affisert ben
  • Venestuvning/ prominente overfladiske vener
  • Ømhet ved palpasjon av tykkleggen (tilsvarende affiserte dype anatomiske forløp)
  • Homans tegn (upålitelig test)
  • Subfebrilitet
  • OBS! Kan debutere med lungeemboli! (Brystsmerter, dyspne, rask RF og puls, dårlig metning)

Diagnose

  • Klinikken skal vekke mistanke om tilstanden.
  • Wells score og evt D- dimer. 
  • Bekreftes med UL (ultralyd) vener, venografi (gullstandard) evt CT/ MR venografi
  • Gravide sendes rett til UL ved mistanke om DVT ettersom Wells score og D- dimer er upålitelige under graviditet
  • Bruk følgende tabell for tolkning av Wells score og D- dimer, men bruk alltid klinisk skjønn og konferer ved tvil:
Wells score D-dimer  
0-1 Negativ DVT utelukkes i praksis,            
UL ikke nødvendig evt klinisk kontroll hos fastlegen om 3- 5 dager.
0-1 Positiv Skal ta UL, konferer med vakthavende indremedisiner.
≥2   Skal ta UL uavhengig av D- dimer svar, konferer med vakthavende indremedisiner.

Tiltak

  • Ved Wells score under 2 legges pasienten rutinemessig inn på OBS-posten i påvente av D-dimersvar.
  • Konferer med vakthavende indremedisiner (sektorsykehus) i henhold til punktene i forrige avsnitt.
  • Pasienten henvises til akuttmottak samme dag eller dagen etter ved mistanke om distal DVT
  • Pasienten henvises til akuttmottak umiddelbart ved mistanke om proximal DVT og/ eller lungeemboli evt annen tilleggsårsak som krever akutt innleggelse.
  • Hvis det tar over 4 timer til ultralyd på sykehus, gis 100E Fragmin x kg sc med mindre det er kontraindikasjoner.

Wells score

Wells score  
Aktiv kreft, dvs aktiv/palliativ behandling siste  6 mnd +1
Paralyse/ parese eller nylig immobilisering av ben med gips/ortose +1
Nylig sengeleie over 3 dager, evt større kirurgiske inngrep siste 3mnd som har krevd generell eller regional anestesi +1
Lokal ømhet langs området til dype venesystemet +1
Hevelse i hele underekstremiteten +1
Legghevelse over 3 cm sammenliknet med asymptomatisk ben (måles 10 cm under tuberositas tibiae) +1
Pittingødem lokalisert til symptomatisk ben +1
Dilatasjon av overfladiske vener i aktuell underekstremitet (ikke varicer) +1
Tidligere dokumentert DVT +1
Alternativ diagnose mer sannsynlig enn DVT -2
Total score -2 til 9

 

Diff. diagnoser

  • Erysipelas evt cellullitt:                 Se eget kapittel om dette
  • Overfladisk tromboflebitt:             Se eget kapittel om dette
  • Nekrotisk fasciitt:                          Se eget kapittel om dette
  • Akutte bløtdelsskader, fraktur:      Vanligvis traume, lokalisert hevelse og ømhet. Obs! Disponerer for DVT!
  • Muskelbrist:                                  Traume og brå start. Obs! Disponerer for DVT!
  • Bakerscyste (rumpert):                 Hevelse og smerte bak knær, brått innsettende.  Obs! Disponerer for DVT!
  • Ødem:                                          Oftest kjent hjertesykdom, dobbeltsidige deklive ødemer
  • Postrombotisk syndrom:              Tidligere gjennomgått DVT og posttrombotisk syndrom med mye hevelse. Residiv forekommer. Ny UL evt venografi!
  • Venøst thoracic outlet syndrom:  Skyldes kompresjon og trombose av v. subclavia eller axillaris
  • Arteriell emboli/ røykebein:          Smerter, parestesier, blekhet, pulsløshet i adp/ atp, kald. Sjelden ødemer!
  • Medikamenter, NSAID, steroider etc
  • Dermatitt
  • Artritt
Mastitt Sist oppdatert av Martine Enger den 21.10.2024

mindre revisjon vedr henvisning ved Kristin Molven 21.10.24

Rammer inntil 1/3 av ammende kvinner og er vanligst tidlig i ammeperioden. Sjelden hos ikke-ammende kvinner, tenk i så fall malignitet. Hos ammende oppstår mastitt oftest pga. melkestagnasjon i melkekjertlene. Det er glidende overgang mellom melkestase, tilstoppede melkeganger og mastitt.

Lokal hevelse, smerter, rødme og varmeøkning tyder på mastitt. Feber og nedsatt allmenntilstand taler for bakteriell årsak. Effektiv brysttømming skal fortrinnsvis forsøkes ett døgn før ev. oppstart av antibiotikabehandling. Ammingen kan fortsette, også om det er mistanke om abcessdannelse. Mulig puss i melken gjør ikke at ammingen må stoppe hos friske spedbarn. Brystabcess og mastitt hos ikke-ammende kvinner skal henvises brystdiagnostisk senter.

Melkestase

Manglende tømming av hele brystet, gradvis utvikling, dårlig utdrivingsrefleks disponerende, bilateral, smerte, hardhet, hevelse og varme i hele brystet, oftest afebril, god allmenntilstand.

Tilstoppede melkeganger

Manglende tømming av deler av brystet, gradvis utvikling, ”klump” i brystet, unilateral, smerten mild og lokalisert, lite varme lokalt, oftest afebril, god allmenntilstand.

Mastitt (inflamatorisk eller bakteriell)

Symptomer: Akutt debut, smerter i brystet, feber / frostanfall, nedsatt allmenntilstand, kvalme, influensalignende symptomer, nedsatt melkeproduksjon i aktuelle bryst

Funn: Oftest unilateral affeksjon, hardt og hovent bryst, rødme, varme, palpasjonsømhet, såre, sprukne brystvorter, glandelsvulst i aksillen, økt CRP og Tp.

Bakteriell mastitt: Gule stafylokokker vanligste agens, 70% betalaktamaseproduserende, kan også være forårsaket av streptokokker og E.coli, eller blandingstilstander, pasienten har feber og påvirket allmenntilstand, fare for abscessdannelse dersom bakterier trenger inn i melkeganger og kjertelsystem.

Behandling av melkestase, tilstoppede melkeganger og mastitt

  • Oppretthold ammingen. Tilby barnet brystet og sikre godt sugetak 
  • Man kan forsøke å håndmelke ut litt melk før barnet legges til for å oppnå litt mykere bryst; dette vil gjøre det enklere for barnet å få godt sugetak.
  • Barnet skal die fra brystet fordi det vanligvis gir best tømming. Hvis barnets suging gir moren for mye smerter kan hun håndmelke eller pumpe ut melken. Brystet skal ikke tømmes for mer melk enn det barnet har behov for.
  • Eventuelt korrigere ammeteknikk, henvise helsestasjon
  • En varm dusj kan gi god smertelindring og fremmer utdrivingen av melken
  • Ibuprofen 200 - 400 mg x 4 anbefales for antiinflammatorisk og smertelindrende effekt hvis kvinnen ikke har kontraindikasjoner. Paracetamol i tillegg v/behov. Den antiinflammatoriske effekten kan hjelpe for å komme i gang med uttømmingen
  • Oksytocin (Syntocinon®) nesespray kan forsøkes ved dårlig utdrivningsrefleks ved bilateral melkestase .
  • Gi antibiotika ved mistanke om bakteriell mastitt. Fortrinnsvis melkeprøve til dyrkning først. Penicillinaseresistent penicillin bør brukes, f.eks. dikloksacillin 500 mg x 4 i 10 dager, lengre ved residiv. Ved penicillinallergi anbefales erytromycin. Videre amming anses som trygt med mindre det er mistanke om penicillinallergi hos barnet.
  • Ved mistanke om abscess i mamma henvises pasienten til Brystdiagnostisk senter, Radiumhospitalet (åpent hverdager frem til kl 15.00). På vakttid (kveld/natt/helg) henviser man allment påvirket pasient til brystendokrin kirurg. Mer om mamma-abscess, følg lenken Mastitt
    • Overgangsordning OUS høsten 2024 t.o.m natt til 28.10.24: Vakttid kveld/natt (etter kl.15) og helg skal pasienten ved mistanke om abscess henvises karkirurg på Ullevål og tas i mot der for ultralyd.

Soppmastitt

Candida albicans kan også affisere brystet. Kan ses som komplikasjon til AB-behandling ved mastitt. Mor kan smittes av barn med oral candidiasis. Kjennetegnes ved sterke, brennende smerter som stråler ut fra brystvortene, sår og rødme omkring brystvortene. Kan vare lenge etter at ammingen er avsluttet. Lokal behandling med Mycostatin krem er førstevalg. Mycostatin krem påsmøres etter amming i minimum 14 dager. Ammingen opprettholdes. Barnet må behandles med Mycostatin mixtur for å unngå reinfisering. Ved stadig residiverende candidainfeksjoner eller manglende effekt av lokalbehandling kan systemisk behandling med Diflucan forsøkes.